hits

november 2014

Nei, vi trenger ikke en egen sykkelpolitikk for kvinner

Kvinnepolitisk leder i SV, Marthe Hammer, mener vi trenger en egen sykkelpolitikk for kvinner. Jeg vil at man skal kunne sykle med skjrt. At man kan ha kurv fremp sykkelen, sier hun i et intervju med Bergens Tidende, og viser til at bare 1 av 3 syklister i Oslo er kvinner.

Vel, jeg er 1 av 3. Jeg sykler nesten daglig, og jeg sykler stadig vekk i skjrt. Det har vrt innslag av sykling med hye hler ogs, men av praktiske rsaker bytter jeg ofte til flate sko nr jeg skal sykle. Nevnte jeg forresten at jeg har rosa sykkel med blomster p? Det blir liksom ikke mer feminint, og jeg klarer ikke helt se Hammers poeng med at sykling skulle representere noe spesielt maskulint.

Maskulint? Ikke spesielt, tror jeg. Foto: Hege Bjrnsdatter Braaten

Jeg sykler ikke for trene, jeg bruker sykkelen som fremkomstmiddel. Utrolig praktisk nr man bde bor og jobber i byen. Alle som har sttt p en klam t-bane en tidlig morgen eller hektisk ettermiddag, vet at frisk luft p to hjul er foretrekke bde for humr og tidsbruk. Bil er utelukket, ken gjr veiene i sentrum ubrukelig om man vil raskt fram. Neppe et maskulint irritasjonsmoment dette heller.

S hvor kommer dette forslaget fra? Kvinnesaken kjenner tydeligvis ingen grenser - n skal den inn i sykkelpolitikken ogs. Vel, det blir bare underlig.

Hammer mener det handler om trygghet. At kvinner opplever det som mer farlig sykle enn det menn gjr, og farlig er det naturlig nok fordi det er s drlig tilrettelagt.

Jeg sier ikke at ikke Oslo - og sikkert flere norske byer - kunne blitt bedre tilrettelagt for syklende. Det mangler fortsatt et sammenhengende sykkelveinett i hovedstaden, og ambisjonene kunne nok vrt hyere enn bare f ferdig dette. Samtidig er jeg aldri redd nr jeg sykler i Oslo. Sikkert fordi jeg kjenner byen, og vet hvor jeg skal sykle. Jeg sykler aldri Thorvald Meyers gate. Der er det trikker og biler i skjnn forening, mens det bde i Markveien og Toftes gate (alts de to nabogatene), er sykkeltfelt med fritt leide. I alle fall nr barnevogner og vimsete fotgjengere holder seg unna. Slik er det mange steder i byen.

Jeg sykler aldri p fortauet, sjansen for f en fotgjenger i eikene er for stor, og jeg gidder ikke falle av sykkelen. Jeg sykler i steden i veibanen, dersom det ikke er egen sykkelvei. Det funker fint, jeg holder meg til hyre, kjrer p grnt lys, og sjekker at det er klart til venstre nr jeg skal inn i rundkjring. Jeg har aldri blitt pkjrt, vist fingeren til eller blitt tutet p av illsinte bilister. Ikke fr jeg prestasjonsangst om en mann i gul trye skulle komme til sykle forbi meg, heller.

Men jeg blir provosert nr jeg tillegges noen "feminine egenskaper", der jeg settes i bs, sammen med alle andre kvinner. Spesielt nr man skal lage politikk ut av dette. Jeg kjenner mange damer som sykler, og jeg kjenner mange menn som ikke gjr det. Noen av sistnevnte synes sikkert det er skummelt, mens noen av frstnevnte har bde kurv og skjrt, og synes sykling er topp. Kanskje har de til og med gul trye og tar seg en treningstur p tohjulingen, selv om det, i flge Hammer, er en typisk mannegreie.

Det er mye som kan gjres for at flere skal bruke sykkel, men en tankegang der "kvinneegenskaper" skal styre prioriteringene er vel et tankesett vi var ferdig med etter kvinnefrigjringa p 1960 og -70-tallet. Gi oss heller flere bysykler - ogs uten for Ring 2, gi oss flere parkeringsmuligheter og srg for enda bedre trafikkopplring, slik at fotgjengerne holder seg unna vre felt. Bare for begynne i det sm, mener jeg.