hits

september 2014

rive Grnerlkka ut av Oslo, er styre med en seksrings logikk


la Grnerlkka bli en egen by, blir styre bydelen med en seksrings logikk.

Da skottene i forrige uke takket nei til lsrive seg fra Storbritannia, fikk leder av bydelsutvalget p Grnerlkka, Per stvold, en id. Hva om Grnerlkka lsriver seg fra Oslo, og blir en egen by? Med eget politisk styre, som kan kontrollere innbyggernes konomi helt og holdent.

stvold forklarer at utspillet var humoristisk ment, men understreker at det har en alvorlig undertone. Og joda, det er sikkert humor, men ideen er s latterlig at det dessverre er vanskelig f ye p den alvorlige undertonen. I alle fall er det vanskelig ta den serist.

Les mer om stvolds utspill her: - Grnerlkka er vanstyrt av vestkant-fiffen

For det stvold foreslr, er lse bydelens problemer med et pennestrk. definere seg ut av en vanskelig situasjon, er aldri lsningen. Spr bare de barna som rmmer hjemmefra, fordi mamma og pappa ikke ville hre. Jeg gjorde det selv. Flere ganger da jeg var liten, pakket jeg med meg brdskive og yndlingsbamsen, og la i vei ut i gata. Rasende fordi mamma og pappa ikke lot meg f viljen min. Jeg var jo tross alt seks r, og med en seksrings logikk synes jeg godteri var bedre enn middag, leggetid var noe tullball og leker burde komme fra en dispenser p rommet mitt.

Angeren kom omtrent i det jeg gikk ut porten. For hvor skulle jeg egentlig g? Hvor skulle jeg finne lekedispenseren, og hvor var godteriet jeg skulle ha istedenfor middag? Leggetid ville heldigvis raskt bli en saga blott, ettersom jeg var livredd for mrket, og neppe ville klare sovne. Lsningen ble snu, for be om nde i heimen. Tapet smakte ekstra bittert da jeg bokstavelig talt mtte krype tilbake og forklare at de hadde rett, jeg tok feil.

stvolds forslag om rive Bydel Grnerlkka ut av Oslo, minner om en seksrings logikk. Fr jeg det ikke som jeg vil, ja, da rmmer jeg bare. Eventuelt m noen gi meg penger til kjpe det jeg vil. Imidlertid lses ikke problemene ved rmme, de lses ved hndtering. En lekse de fleste av oss lrte en god stund fr vi ble myndige.

stvold gjr riktignok et forsk p g inn i problemet. Han ppeker at rsaken til det noe flsete utspillet skylles fortvilelse over den delte byen. Han mener forskjellene mellom st og vest bare ker med det borgerlige byrdet, og mener derfor det ville vrt bedre om Grnerlkka fikk styre sin egen konomi. Alternativt m de f penger fra rikingene p vestkanten, i form av eiendomsskatt.

Slik han ser det ligger alts lsningen utenfor hans myndighet, og dermed m han enten f mer makt, eller mer penger.

Penger kunne nok lst en hel masse, og politisk makt er penbart fristende for alle som sysler med politikk. Det betyr ikke at disse to er eneste lsning. Spesielt i en by der ressursene er knappe, og det hvert eneste r m kuttes for srge for de mest prekre oppgavene, som bygging av skoler, barnehager og sykehjem, i mtet med den eksplosive befolkningsveksten.

endre levekrene i Oslo handler om politisk vilje, og som leder av bydelsutvalget, har stvold en unik posisjon til lfte fram sosiale ulikheter i sin egen bydel; en jobb han overhode ikke tar ansvar for nr han resignerer, og hevder eneste lsning er mer penger eller mer makt. En slik handlingslammelse er en total ansvarsfraskrivelse, for en som leder en bydel med et budsjett p 1,4 milliarder kroner.

S lenge politikken styres p ulike niver, vil det alltid oppst konflikter. Mellom bl byrd og rd bydeler, eller omvendt.

Det betyr ikke at man i fire r kan sitte med hendene i fanget, og vente p en mulig bedring etter neste valg, nr de p nivet over ikke gjr som de under vil. Politikk skapes ikke i et vakuum, det m diskusjon og uenighet til, og lsningene m finnes i den nvrende situasjonen, ikke om fire r, nr makta kanskje ligger p andre hender.

Som de fleste andre byer har Oslo utfordringer. Hvert tredje barn i Gamle Oslo anses som fattig, annenhver kommunale bolig befinner seg i de tre bydelen i indre st. Groruddalen og Sndre Nordstrand har skoler der det knapt finnes etnisk norske, og der integreringen ikke p langt nr har kommet langt nok.

Men snakke om den delte byen er fryktelig defensivt. Selv bor jeg i Bydel Grnerlkka og jeg jobber i Bydel Gamle Oslo. Med egen bolig og inntektsbringende arbeid passer jeg nok ikke helt inn i den stakkarslige stkanten. Kanskje mtte jeg til og med betalt eiendomsskatt, om stvolds modell hadde blitt en realitet. Jeg tror helst jeg ville flyttet ut av byen Grnerlkka, og inn i byen Oslo igjen, i s fall.

Jeg mener den beste lsningen for Oslo er se p byen som en helhet. tro at Homansbyen og Holmenkollen skal vre modell for alle deler av Oslo er en utopi, nettopp fordi vi skal ha plass til alle dem som bor her. Noen vil alltid vre rikere enn andre. Noen vil ha gode jobber, mens andre vil vre arbeidsledige. Noen er spreke nok til lpe maraton, mens andre er s syke at de ikke kommer seg ut av dra. Seksringer vil fortsette rmme hjemmefra. Men en seksrings logikk kan ikke vre modell for politiske ledere i en by p Oslos strrelse.

Oslo skal ha plass til alle, og vi skal kunne stole p at de vi har valgt til skjtte denne oppgaven, jobber for oss, i hele perioden de er valgt for. Da kan ikke eneste lsning vre stem annerledes neste gang, s skal vi se hva vi kan gjre.

Vi skal pirke borti bygdedyret



Rkla rotter seg sammen mot Oslo, det er bygdedyret mot hovedstaden, sier samfunnsdebatant Erling Fossen til dittOslo.no i dag.

Etter nrmere ti r i oslopressen er det vanskelig si seg uenig. Oslo er byen alle elsker hate.
rsakene er mange, og konflikten mellom by og bygd er omtrent like gammel som nasjonen Norge. Konflikten i seg er det heller ikke noe i veien med, en debatt om hvem som skal f strst bit av kaka nr statsbudsjettet skal fordeles, og hvor det er viktigst satse p utvikling, har vi bare godt av.

Det som er trist, er at Oslo-folk ikke har noen tradisjon for ta til motmle, nr hetsen fra bygdedyret blir som verst. Nr det hevdes at Oslo kveler mangfoldet i Norge, og at alle som bor her bare kan holde kjeft, fordi de bor i hovedstaden og dermed har eget adgangskort til maktens korridorer, ja, da kan vi ikke sitte med byd hode, og beklage at vre hjem ligger geografisk nrmere Stortinget.

For det er nemlig ingen proporsjonalitet mellom geografisk avstand til Stortinget, og muligheten til endre de politiske prioriteringene i Norge.

Det er feil at hovedstaden skal bli neglisjert, bde p Stortinget og i riksmediene, og det nsker dittOslo.no gjre noe med.

I gr var det 700 r siden Oslo ble Norges hovedstad. 700 r som politisk og konomisk sentrum i landet. Samtidig er Oslo Norges desidert strste by, med sine snart 650.000 innbyggere. Den netto innflyttingen til byen tilsvarer omtrent et busslast med mennesker hver eneste dag, ret rundt, og det er lite som tyder p at trenden er minkende, heller tvert imot. Oslo skal vokse ? folk vil gjerne bo her, selv om de ikke er fdt her. Her bor det folk fra alle steder i landet.

Kanskje ligger utfordringen nettopp her. Selv om byen er landets strste, er det s f som faktisk er fra Oslo.

Selv har jeg osloblod i rene, ispedd litt stfolding. Likevel anser jeg meg i aller hyeste grad som en vaskekte osloborger. P farssiden er jeg da ogs det s langt tilbake jeg har klart regne meg fram til. Jeg er fdt her, jeg har vokst opp her, jeg bor her og jeg elsker byen, nesten mer enn livet selv. Nr jeg sier slikt i sosiale lag, m jeg forvente meg en skyllebtte. Du skal liksom ikke komme her, og komme her, med det skvalderet om at Oslo er s fint. Jeg har jo ftt alt rett opp i hendene, kun fordi det str Aker sykehus p fdselsattesten.

Er du fra Odda, Bod eller Jren derimot, forventes det at du skryter hjemstedet ditt opp i skyene, s og si uimotsagt, selv om du har valgt forlate fdebyen, til fordel for hovedstaden, og gjort osloborger av deg.

S hvorfor elsker du ikke Oslo?

I en sak publisert i Osloby i juni ppeker kulturredaktr i srlandsavisa Fdrelandsvennen, Karen Kristine Blgestad, flgende: det blir jo litt komisk nr det er s mange oslofolk som hyller Oslo, nr vi jo vet at det nesten bare er innflyttere der.

Hun fr flge av politisk redaktr i Bergens Tidende, Frank Rossavik: jeg vet ikke om oslofolk egentlig finnes. Innbyggerne her er fra andre landsdeler eller andre land.

Som om det er en motsetning mellom vre innvandrer eller innflytter, og vre osloborger. Det er jo nettopp det som er s misforsttt. Oslo er byen med det store hjertet, byen som tar imot alle som vil bo her, ja, faktisk flere enn det forelpig er plass til her. Den inkluderende byen, det er Oslo, det.
At mange reiser til fdestedet sitt for feire jul, og etterlater byen litt folketom p julaften, det tler vi som har slekta vr her, for vi vet jo at de kommer tilbake igjen.

Det eneste vi ber dem om, er at de forteller de der hjemme om hvor fint det er i Oslo. Hvor bra det er bo her, og hvor godt de har blitt tatt imot, av folk her, enten det er innflyttere, innvandrere eller osloborgere gjennom generasjoner.

I dag er vi i dittOslo.no p lufta med en helt ny nettside. Vi skal fortsatt vre en viktig lokalavis for Oslos befolkning, og vi har som ambisjon vre en foretrukken arena for lokal debatt. Samtidig er det viktig for oss pirke borti bygdedyret. For Oslo er ikke bare et samlingssted for den politiske makta i Norge, den er hjemstedet og nrmiljet til snart 650.000 mennesker. Tar man med alle de som har byen som sin nrmeste, er tallet opp i over en femtedel av landets borgere. De fortjener at noen snakker byen opp, og de fortjener representanter i nasjonalforsamlingen som tr ta byen p alvor. Rikspolitikk handler om gjre det beste ut av vre felles ressurser, og det er god nasjonal politikk srge for en velfungerende hovedstad, enten det dreier seg om bygge veier, kollektivtransport eller boliger. Derfor skal vi kjempe for Oslo.

#oslo #dittoslo #oslove