hits

april 2015

Jeg elsker selfier fra påskefjellet



Er dette noe av det mest provoserende vi kan se i sosiale medier? Foto: Sindre Thoresen Lønnes/DNT

Strålende sol, glitrende snø og skiløyper så langt øye kan se. Kvikklunsj, appelsin, kakao og kanskje til og med peis, påskelam og rødvin. Midt i det hele står voksne og barn i røde anorakker med roser i kinnene og fregner på nesa. Jeg snakker selvsagt om påskeferieselfiene, som jeg i disse dager ikke kan få nok av.

Det er det ypperste innen idyll, og en tilværelse vi drømmer oss bort til resten av året. Så kommer påsken og mange får faktisk realisert drømmen om fjellpåske i vårsol. Underlig nok får dette en rekke andre til å se rødt. Spesielt hvis du skulle våge å poste et bilde i sosiale medier av hvor fint du har det i påsken.

«Har ikke folk noe bedre å gjøre enn å poste bilder av påskefjellet?» eller «kan folk slutte å ta med selfiestanga på skitur, jeg orker ikke å se flere bilder av skiløyper?»

Jeg har faktisk lest det. På Facebook. Noen har altså latt seg provosere så kraftig av at venner og kjente koser seg skikkelig, at de ber dem slutte. Ok, kanskje ikke slutte å kose seg, men slutte å fortelle oss andre at de koser seg.

Så smålig har altså enkelte blitt. De klarer ikke lenger å unne andre mennesker å kose seg.



IKKE VIS MEG AT DU KOSER DEG HER!!! Foto: Sindre Thoresen Lønnes/DNT

Selv har jeg tilbragt påsken i et sammensurium av jobb, byliv og lett forkjølelse. Jeg har hatt det storartet; gått tur i Oslos gater, tatt en utepils, laget påskelam med gode venner og ryddet litt hjemme. Ikke ulikt hva en av Aftenpostens kommentatorer har gjort, skal man tro hans innlegg i egen avis. Dog føler han seg som en avviker, som ikke er på fjellet, og synes angivelig det blir flott med hverdag igjen, så folk kan slutte å være så forbanna glad på selfier de poster fra påskefjellet.

Det er misunnelse så dårlig forkledt at det bare blir komisk. Kan man ikke i det minste erkjenne at man elsker fjellet, og gjerne skulle vært der, men dessverre måtte bli i byen i år, isteden for å selverklære seg som utskudd og avviker, mens man raljerer mot dem som koser seg i fjellet? Eller kan man kanskje til og med logge av Facebook om andres hygge er så til de grader provoserende at man ikke klarer å la være å kalle dem idyllinfiserte og griserosa, med påtrengende formidlingstrang?

Og jeg må bare spørre: Hvis ferie, hygge og kos er forbudt på Facebook, hva vil du egentlig ha der da? Grinete unger? Bilder fra den trange toromsen, der persiennene er nede? Plaskregn? Eller svidd tomatsuppe med et glass lunkent vann til?

Jeg får lyst til å dra på fjellet, utelukkende for å poste fine bilder av snø, ski og solbærtoddy. Denne særs oppbyggelige norske drømmen, der alle og enhver kan nyte norsk natur, aldeles gratis - bare en liten busstur unna - burde hylles mer. Og oftere.

Så til alle dere påsketurister der ute: Gi meg påskebildene deres! Fyll Facebook-feeden min med fantastiske feriebilder fra fjell og vidde, med snø og rødvin og påskelam og kvikklunsj. Legg gjerne på flere filter på Instagram, så det ser enda finere ut enn det egentlig var. Jeg digger bildene deres, og vil gjerne se dem i en jevn strøm fram til sommerferiebildene overtar en gang ut i juni. Og jeg lover å like dem alle sammen!